Steder, stater og territorier

Steder er der modellen krever mest av deg, fordi to ting som heter det samme ofte er to forskjellige objekter.

Norge er to objekter

«Norge» er både en stat og et landområde, og de to endrer seg uavhengig av hverandre. Da Danmark-Norge tok slutt i 1814, besto territoriet — det var staten som endret seg.

• Kongeriket Norge er en organisasjon (en stat), med grunnlagt- og oppløst-dato.
• Norge er et sted, med landkode og en plass i stedshierarkiet.

De to knyttes med sammenhengen «har territorium». Landkoden arves derfra, så et embete som gjelder for staten havner likevel i riktig land.

Er du i tvil: skal objektet ha innbyggere, grenser og en plass i hierarkiet, er det et sted. Skal det ha embeter, medlemmer og en stiftelsesdato, er det en organisasjon.

Hva hører hjemme hvor

Et sted er et stykke geografi: et avgrenset område eller punkt på kartet. En organisasjon er en samling mennesker med et formål — også når formålet er å styre et område.

Opplysning	Sted	Organisasjon
Koordinater og geometri	✓	—
Stedstype: land, fylke, kommune, by, bygning	✓	—
Landkode	✓ (bare på land)	arves gjennom sammenhengene
Opprettet og opphørt som område	✓	—
Organisasjonstype: stat, departement, bedrift, parti	—	✓
Grunnlagt og oppløst som organ	—	✓
Personer knyttet til enheten	—	✓
Hendelser som fant sted der	✓	—
Embeter	✓	✓

To linjer avgjør de fleste tvilstilfellene:

• Skal mennesker knyttes til enheten — ansatte, medlemmer, tillitsvalgte — må det være en organisasjon. Sammenhengen «var tilknyttet» går bare fra en person til en organisasjon, aldri til et sted.
• Skal noe tidfestes på kartet — en hendelse, et hierarki, en grense — må det være et sted.

Må en kommune være to objekter?

Som regel ikke. En kommune som sted holder for det meste: den har en stedstype, den ligger i et fylke, hendelser finner sted i den, og ordføreren kan være et embete for den — «embete for» godtar både steder og organisasjoner.

Del den i to først når de to faktisk skiller lag. Prøvelsen er om noe må være sant om det ene og ikke om det andre, på ulike tidspunkter:

• Kommunen som organ ble opprettet i 1837 med formannskapslovene, mens området har eksistert lenger.
• Området ble slått sammen i 2020, men organet ble avviklet på en annen dato.
• Du vil føre inn ansatte i kommunen, ikke bare ordføreren.

Da lager du «Tinn kommune» som organisasjon i tillegg til «Tinn» som sted, og knytter dem med «har territorium».

For land er svaret nesten alltid to objekter. Stater kommer og går mens landområdet består: Danmark-Norge tok slutt i 1814, Norge gjorde det ikke.

Sammenhengene som binder dem

Sammenheng	Fra	Til	Betyr
ligger i	sted	sted	Hierarkiet: bygning → kommune → fylke → land
har territorium	organisasjon	sted	Organet rår over området
holder til i	organisasjon	sted	Organet sitter der — adresse, sete
embete for	embete	sted eller organisasjon	Vervet gjelder denne enheten
fant sted i	hendelse	sted	Hendelsen skjedde der
er del av	organisasjon	organisasjon	Underavdeling

Forskjellen på «har territorium» og «holder til i» er verdt å merke seg: den første sier hva organet styrer, den andre hvor det befinner seg. Kommunen som organ har territorium Tinn og holder til i rådhuset. Staten har territorium Norge og holder til i Oslo.

Alle seks bærer landkoden videre. Det er derfor et embete som gjelder for Kongeriket Norge ender opp med NO, selv om staten ikke selv har en landkode: den arves gjennom «har territorium» til landområdet, som har den.

Stedshierarkiet

Steder ligger i hverandre med sammenhengen «ligger i»:

bygning → sted → kommune → fylke → land

Du behøver ikke bruke alle nivåene. Sett stedstype på objektet, og legg det i det stedet det ligger i.

Landkode settes bare på land. Alt annet arver den gjennom «ligger i», så du skal ikke fylle den ut på en kommune.

Steder som endrer seg

Sammenhengen «ligger i» har en periode, og det er den som redder historikken. Byttet en kommune fylke i 1972, legger du inn to rader:

• ligger i Gamlefylket, til 1972
• ligger i Nyfylket, fra 1972

Ikke rett den gamle raden. Da forsvinner det som var sant før 1972.

Samme gjelder navn: et sted som skifter navn får et nytt navn med egen periode, ikke et overskrevet. Se Legge inn objekter.

Historiske steder

Et sted som ikke finnes lenger, slettes ikke. Det får en sluttdato og blir stående — det er fortsatt sant at det fantes, og alt som er knyttet til det, blir hengende sammen.