Embeter og innehavere

Et embete er et verv som én innehar om gangen: konge, statsminister, biskop, ordfører. Det er en egen objekttype fordi et embete har sin egen historie — det opprettes, det består, og det har en rekke av innehavere.

Ett embete per land eller organisasjon

Kall det «Statsminister i Norge», ikke «Statsminister».

Det er ikke en smakssak. Et felles «Statsminister» ville gjort det uklart hva en innehaver innehadde: en norsk og en svensk statsminister ville havnet på samme rad, med hverandre som forgjenger og etterfølger — og embetet kunne ikke hatt to opprettelsesdatoer, selv om det norske ble opprettet i 1814 og det svenske i 1876.

De tre nivåene

Nivå	Eksempel	Hva det er
Embetetype	regjeringssjef	Vokabularterm. Binder landene sammen.
Embete	Statsminister i Norge	Objekt med opprettelsesdato og innehavere.
Innehaver	Einar Gerhardsen	Person, koblet med en datert sammenheng.

Det er embetetypen som lar embeter i ulike land sammenlignes på én tidslinje. Sett den riktig, så får du «hvem var regjeringssjef i Norden i 1945» gratis.

Legge inn et embete

1. Legg inn → Embete. Gi det navn med landet i: «Konge i Norge».
2. Velg embetetype — statsoverhode, regjeringssjef, og så videre.
3. Sett opprettet og eventuelt opphørt. Se Datoer.
4. Legg til sammenhengen «embete for» til landet eller organisasjonen.

Legge inn innehavere

Stå på embetets side og velg «innehavere» i sammenhengsvelgeren, eller stå på personen og velg «innehadde embetet». Sett perioden — det er den som avgjør rekkefølgen.

Én rad per periode. En person som innehar embetet to ganger, får to rader.

Tar innehaveren et nytt navn ved tiltredelsen — et kongenavn — legger du det inn som et navn på personen med periode fra tiltredelsesdatoen. Embetet viser det av seg selv. Se navnet som gjaldt da.

Når en innehaver går av

Sett en Til-dato på innehaverraden — åpne den i lista under «Legg til sammenheng» på embetets eller personens side. Se Rette en sammenheng.

Slett aldri raden for å avslutte en periode. Tiltredelsesdatoen forsvinner med den, og da mangler både skiftet inn i embetet og forgjengerens etterfølger.

Forgjenger og etterfølger

Rekkefølgen regnes ut fra periodene og lagres ikke. Legger du inn en innehaver midt i rekken, retter resten seg selv. Det er derfor det er verdt å sette periodene riktig.

Skifter

Hvert skifte i embetet — hver gang noen tiltrer, og hvem som eventuelt gikk av — står i en egen liste på embetets side. Du fører ikke inn skiftene: de leses ut av innehaverperiodene, og retter du en dato, retter listen seg selv.

Når skal et skifte bli en egen hendelse?

Ikke alltid. Et skifte er allerede kjent gjennom periodene, og en hendelse i tillegg er en påstand om at akkurat dette skiftet er verdt å skrive om. Lag en hendelse når skiftet har en historie utover datoen:

• Det skjedde noe rundt det — et dødsfall, en abdikasjon, et valg, et statskupp.
• Du vil skrive en artikkel om det, eller feste kilder til det.
• Andre hendelser skal kunne peke på det.

Et rutinemessig skifte trenger ingen hendelse. Skiftelisten viser det uansett.

Slik gjør du det

Trykk Registrer som hendelse ved skiftet. Skjemaet er fylt ut på forhånd med et navneforslag, et sammendrag og datoen — rett gjerne alt sammen; «Tronskiftet i 1957» sier ofte mer enn den nøytrale formen. Når du lagrer, knyttes hendelsen til embetet og til begge personene, med «tiltrådte» og «gikk av» som roller.

Deretter står hendelsen i skiftelisten i stedet for knappen, og du kommer rett til den.

Et skifte kan bare registreres én gang. Sender du skjemaet inn på nytt — med tilbakeknappen, for eksempel — havner du på hendelsen som alt finnes i stedet for å få en til.

Hvorfor opprettes de ikke automatisk?

Fordi to lagrede sannheter om det samme kommer i utakt. Retter noen en tiltredelsesdato i ettertid, ville en automatisk opprettet hendelse blitt stående med den gamle datoen — og da lyver den. Dessuten er ikke ethvert skifte verdt et objekt: en ny avdelingsleder er et skifte, men ingen hendelse.

Skjemaet fylles ut for deg. Beslutningen tas av deg.

Titler er ikke embeter

«Prins» bærer flere samtidig og er derfor en egenskap, ikke et embete. Prøvelsen er enkel: kan to personer ha det samtidig, er det ikke et embete.